Har bedriften kontroll på det elektriske anlegget?
En løs stikkontakt blir nevnt i forbifarten. En kontrollrapport havner i en innboks. Den som pleide å følge opp vedlikeholdet, har sluttet. Små glipper i oppfølgingen kan føre til at elektriske feil blir stående lenger enn de burde.
God elsikkerhet krever både et anlegg som fungerer og rutiner som blir fulgt. Hvem tar imot meldinger om feil? Hvem bestiller elektriker? Og hvordan vet dere at saken faktisk er løst?
Gjør det enkelt å melde fra
De ansatte er ofte de første som oppdager at noe har endret seg. Et uttak sitter løst, en ledning har fått en skade, eller strømmen går hver gang bestemt utstyr brukes.
Alle bør vite hvor slike observasjoner skal meldes, og hvem som følger dem opp. Rutinen må også beskrive hvordan mulig farlig utstyr tas ut av bruk, og når elektriker skal kontaktes.
En muntlig beskjed kan starte oppfølgingen, men er vanskelig å finne igjen senere. Registrer derfor hva som er meldt, hvor feilen er, og hvem som har ansvar for neste steg. Da blir saken mindre avhengig av at én person husker den.
Hva innebærer internkontroll av elsikkerheten?
Elsikkerhet inngår i bedriftens systematiske HMS-arbeid. Virksomheten skal blant annet kartlegge farer, vurdere risiko og ha rutiner for å oppdage, rette og forebygge feil. Ansvarsfordeling, risikovurderinger og sentrale rutiner skal dokumenteres skriftlig.
Omfanget må passe til virksomheten. Et kontor med vanlig datautstyr har andre utfordringer enn et verksted der kabler og utstyr utsettes for støv, fukt eller mekanisk slitasje.
Ledelsen har ansvar for at internkontrollen blir gjennomført og holdt ved like. Elektrikeren kan bidra med faglige vurderinger og kontroll, mens bedriften må sørge for at rutinene fungerer i arbeidsdagen.
Leier dere lokaler, bør oppfølgingen av det faste anlegget avklares med gårdeier. Det må også være tydelig hvem som følger opp bedriftens eget elektriske utstyr.
Hvor ofte bør anlegget kontrolleres?
Behovet for faglig kontroll må vurderes ut fra anleggets tilstand, bruken og forholdene i lokalene. Eventuelle kontrollkrav i forsikringsavtalen bør også tas med. Et intervall som passer én bedrift, er ikke nødvendigvis riktig for en annen.
Mellom kontrollene kan mye endre seg. Nye maskiner, flere arbeidsplasser eller lengre driftstid kan påvirke belastningen på anlegget. Derfor bør slike endringer utløse en vurdering av om installasjonene fortsatt passer til bruken.
Hvis behovene har vokst, kan det være aktuelt å undersøke om det elektriske anlegget bør oppgraderes. Gjentatte feil må undersøkes når de oppstår, selv om neste planlagte kontroll ligger frem i tid.
Hva skjer etter at rapporten er levert?
En kontrollrapport bør føre til konkrete handlinger. Gå gjennom funnene og avklar hva som må gjøres, hvem som bestiller arbeidet, og når det skal være fulgt opp. Be om en forklaring dersom det er uklart hvilke forhold som haster.
Oppbevar rapporten sammen med dokumentasjonen fra utbedringene. Da kan dere se hva som er rettet, og hva som fortsatt gjenstår. Sørg også for at dokumentasjonen er tilgjengelig når ansvarlige personer bytter rolle eller slutter.
Har dere fått avvik etter tilsyn fra DLE, må disse følges opp i tråd med tilsynets frister og krav til tilbakemelding.
Vil dere gjennomgå anlegget og rutinene?
Fortell kort om virksomheten, lokalene og hva dere ønsker vurdert. Tidligere kontrollrapporter og oversikt over kjente feil er nyttige underlag for en gjennomgang.
Send oss en forespørsel